Folk finner i økende grad sine grønnsaker, frukt og til og med bearbeidede produkter i hyllene til gårdsbutikker. Det er også tilfellet med Linda Van Dessel og ektemannen Raf Storms. De driver gården med gårdsbutikk Recht van 't Veld. "Eller som vi noen ganger kaller det: fra landet til kunden!" Med nesten en tredjedel av stemmene ble Linda valgt til Short Chain Cup 2021.
Også i år arrangerte de flamske provinsene, den flamske regjeringen, Short Chain Support Center og det flamske senteret for landbruks- og fiskerimarkedsføring (VLAM) uken for kortkjeden i mai. Målet med kampanjen er å øke bevisstheten rundt kjøp av produkter direkte fra bønder og hagebrukere. Med suksess, fordi befolkningen lettere og lettere finner veien til bonden. Antall gårdsprodusenter i provinsen Antwerpen øker hvert år. Totalt er det ca 167 gårdsprodusenter.
Akkurat som i fjor ble det også valgt en galionsfigur i 2021. Dommen kom 14. mai. I år ble Linda Van Dessel Korte Keten Kop 2021 for provinsen Antwerpen. Sammen med mannen Raf Storms driver hun hagebruksbedriften med gårdsbutikk Recht van 't Veld i Duffel, som ekteparet grunnla for 8 år siden.
"Tradisjonelt landbruk er også velkommen"
Av de 3,631 stemmene klarte Linda å sette 1,153 bak navnet sitt. "Vi hadde allerede snakket om å registrere oss, og i et vanvittig øyeblikk gjorde vi det. Vi fikk en fin pokal, og den får selvsagt sin plass i gårdsbutikken. Kampanjen for gårdsbutikken vår er også stor, legger hun entusiastisk til.
Men det viktigste, mener hun, er at befolkningen for øvrig kommer tilbake i kontakt med landbrukssektoren. "Med vår deltakelse ønsker vi å demonstrere at i tillegg til økologisk landbruk, er tradisjonell landbruk også tillatt og kan ha en gårdsbutikk," legger ektemannen Raf til. «Vår metode kan også kalles nesten økologisk: vi bruker bare litt gjødsel, og vi sprøyter så lite som mulig. Bare potetene trenger én behandling mot ugress.»
Utvide gården
Historien om hagebruksvirksomheten går tilbake til 1984, da paret knyttet bånd. Hagebruksbedriften ble grunnlagt i 1985. «Vi var egentlig en typisk Mechelensk hagebruksbedrift, med 4 hovedvekster: krysantemum, purre, tidlig blomkål og utmarkstomater i drivhuset. Vi overtok selskapet fra Lindas far, sier Raf. «I begynnelsen dyrket vi ca 2 ha, men det vokste etter hvert til et dyrkingsareal på 11 ha.
En seriøs utvidelse som ble litt for mye for oss. Vi sluttet derfor å dyrke tomater i drivhuset, blant annet fordi tomatdyrking på substrat dukket opp og markedet tok over. Men jeg var så glad i dyrking av tomater i åpen mark at vi startet det igjen noen år senere.»
Paret dyrker for tiden en hel rekke avlinger, både utendørs og i drivhuset. Utenfor står potet, søtpotet, blomkål, hvit- og rødkål og krysantemumene som de har vært kjent for så lenge. «Faren min startet det, og vi fortsatte det. Han startet med tradisjonelle krysantemum som er av så god kvalitet at vi til og med har kunder som har kommet tilbake hvert år de siste 40 årene!», forteller Linda stolt.
I drivhuset finner vi alle slags tomatsorter, men også agurk, auberginer, paprika og paprika. På banen står grønnkål, bønner, rosenkål, gresskar, rødbeter og squash. "I begynnelsen prøvde vi også noen mer spesielle grønnsaker, for eksempel erter, men vi sluttet med det," sier Linda. «De startet gårdsbutikken litt senere. «1. juli i år skal vi ha gårdsbutikken vår i 8 år. Og det begynte også i det små og vokste jevnt og trutt.»
Korona-boost gårdsbutikk
Til å begynne med solgte gartnerparet bare det de dyrket selv, men det endret seg gradvis. Sortimentet i butikkhyllene ble utvidet etter ønske fra kunden. "Hvis du vil lage spaghetti-saus, kommer du ikke dit med løk og tomater, så vi ga også et veldig variert sett med grønnsaker."
Under korona-pandemien fikk butikken også et enormt løft. Grønthandleren i landsbyen stengte og markedet var ikke lenger tillatt. Lokalbefolkningen søkte så steder hvor de fortsatt kunne kjøpe mat. Og det var blant annet tilfellet hos Recht van 't Veld: De tilbød meieri, kjøtt, grønnsaker og frukt. Bare brød var ikke å finne i hyllene.
«Plutselig fikk vi mange mennesker over gulvet! Til tider var køen utenfor veldig lang, minnes Raf. På den tiden var nærheten til barna våre veldig velkommen. «Vi har fått mye hjelp fra barna våre, fordi de hørte hjemme i boblen vår. Vi har også ansatt flere arbeidere. Vi bestemte oss for å justere åpningstidene. Normalt har vi åpent fra kl 2, men da kan vi åpne kl 9 eller 10, legger Linda til mannen sin.
Potetene og løkene var de mest ettertraktede under corona. «Vi måtte virkelig sørge for at folk ikke hamstret i begynnelsen. Heldigvis kunne vi forsyne butikken vår med ekstra poteter og løk, takket være andre bønder. Forresten, alle våre leverandører har jobbet veldig hardt for å kunne fylle på, sa Linda. "Vi måtte også følge nøye med på at folk rørte så få ting, så vi serverte dem med 3 personer for å kunne jobbe koronasikkert."
Hoevewinkel forbinder bønder
Ekteparet er stolte over at de har prøvd og kan alt i gårdsbutikken selv. «For det første selger vi ikke bare våre egne og familiens produkter, vi snakker også med hver bonde som forsynte oss med produkter og smakte på dem også. Først når vi kjenner historien bak produktet, hvordan det ble produsert og hvordan det smaker, kan vi bestemme om vi står bak det og selger det, sier Linda. "For å gi forbrukerne et mangfoldig utvalg, kjøper vi også fra BelOrta-auksjonen. Vi foretrekker belgiske produkter, men det er mulig at noen produkter er av nederlandsk opprinnelse. Kundene våre forstår det fortsatt. Vi unngår andre land enn Nederland, fordi det allerede er mindre forstått.»
Hvis vi ser på hyllene, ser det ved første øyekast ut til at alle flamske produsenter samles i butikken. "Jeg må passe på at vi ikke glemmer noen fordi vi jobber med ganske mange mennesker," ler hun. Listen er virkelig lang. 't Zwarthof forsyner butikken med svinekjøtt, storfekjøtt og lam. I tillegg til lamme- og saueprodukter, som gårdsis laget av melk, leverer Wollekes også kyllingkjøtt. Det er også gårdsis i fryseren til Schuttershoeve. De Meirhoeve tilbyr ost, De Kriekelaarhoeve tilbyr meieriprodukter. Fruktselskapet Gomand og fruktselskapet Wens leverer epler, som de også bruker til å lage juice.
Gert Vets tar fortsatt vare på sommerfrukten. Ferske blåbær kommer fra blåbærdyrkerne Schrijnwerkers. "Hvis vi lager paier med blåbær, kan du være sikker på at de er solgt umiddelbart!" sier Lnda entusiastisk. Sortimentet kompletteres med produkter du ikke forventer av en bonde: tomatpuré fra Tompuur, pastaer og pressede oljer fra Migino, rapsprodukter fra Hof ter Vrijlegem og honning fra ulike grønnsaksvekster og fruktblomster, som purre, raps. , kirsebær... fra Torflinghof. «Veldig spesielt, spesielt honningen fra purrefrø. Det er det mest løpende av alt, sier hun. absolutt honningen fra purrefrø. Det er det mest løpende av alt, sier hun. absolutt honningen fra purrefrø. Det er det mest løpende av alt, sier hun.
Står sterkt med familien
Linda og Raf er tydeligvis ikke alene. Familien hennes bor tett på hverandre over hele gaten. "Moren min døde like før jeg vant Short Chain Cup 2021. Det var en emosjonell uke, men heldigvis var jeg ikke alene med barna ved vår side," legger hun til. Brødrene hennes Louis og Robert og søsteren Maria bor også nede i gaten og har hver sin virksomhet med sine spesialiseringer. "Vi dyrker hver for oss noe annerledes, slik at vi kan tilby kundene våre et variert og friskt utvalg." Gartnerens mikrobe har også spredt seg blant barna. «Greta, min brors datter, dyrker blomkål, grønn og hvit selleri. Så det ligger også i hyllene våre.»
Linda og Rafs barn, Sanne og Nicky, har også jobben sin i bedriften: De driver med alt som har med dataarbeid og media å gjøre. For eksempel kan interesserte parter nå Recht van 't Veld via deres Facebook og deres nettsted. For eksempel vil grønnsakspakken være på nett hver uke. «Jeg forbereder pakkene. Døtrene mine sørger for at den kommer på nett. Jeg spiste ikke mye av de nettsakene,» ler hun.
Nesten nabo?
Butikken selger produkter fra så mange andre bønder og hagebrukere. Og så viser det seg at salget av Recht van 't Veld også gikk gjennom nabogårder i og rundt Antwerpen en stund. Recht van 't Veld var en del av roma-nabogårdene, men også de i Merksem, Deurne, Wommelgem og Lier. «De beste årene våre var på vår første nabogård, på Roma i Antwerpen. Det var en skikkelig ilddåp for oss.
Vi ble også kjent med mange medbønder og hagebrukere som nå også selger gjennom butikken vår, sier Linda. Til slutt avsluttet paret samarbeidet. «Det var tidkrevende å få alt klart og vi kunne ikke lenger kombinere det med egen butikk og aktiviteter. I tillegg måtte vi overlate 20% av prisen på produktet til naboen, noe vi syntes var mye.
Butikken står i dag for 80 % av omsetningen. Kun 20 % selges gjennom auksjonen. «I begynnelsen var det omvendt», innrømmer Raf. I fjor solgte paret ikke engang noe på auksjonen. «På våren hadde vi ikke hatt tid til å dekke blomkålen vår på grunn av korona, og vi måtte forholde oss til kålflue. Vel, da er det det, sier Raf. «Med all respekt for auksjonene – vi trenger dem – men der blir alle produkter fra alle produsenter satt sammen og solgt. Der har dyrkeren som individ forsvunnet. Når vi selger gjennom butikken, ser vi kundenes respekt for produktet vårt. Det er det fine med jobben vår: vi bringer det mat fra land til kunden.»