Disse autonome robotplukkerne kan høste nøyaktig og skånsomt uten å bli sliten eller trenge en pause.
Frukt som råtner på trær eller på bakken koster bøndene rundt 30 milliarder dollar i salg i året. Frukt plukket selv to uker for sent mister 80 prosent av verdien.
En hovedårsak til bortkastede produkter: En global mangel på fruktplukkere, anslått til å vokse til fem millioner savnede arbeidere innen 2050.
Selv i dag kan ikke mer enn 10 % av all frukt på verdensbasis høstes – tilsvarende det totale årlige forbruket av frukt i hele EU.
Hva skal en hektisk bonde gjøre?
Vel, hvis du ikke kan ansette arbeidere til å plukke frukten, ring inn robotene.
Israelsk oppstart Tevel Aerobotics Technologies har utviklet flygende autonome roboter (FAR) som tar av fra en basestasjon, plukker kun den modne frukten av treet og senker den forsiktig ned for innsamling.
Fordi de ikke er mennesker, kan Tevels robotplukkere jobbe 24/7 under innhøstingen. De blir aldri slitne og trenger aldri å gå ut for en kaffe- eller baderomspause.
Hver FAR er utstyrt med avansert kunstig intelligens (AI) som hjelper den å avgjøre om en bestemt frukt er klar for plukking; den beste måten å vri og skru frukten av grenen med sin en meter lange mekaniske arm; og om den har flekker som gjør den uomsettelig og derfor bør kasseres.
"Robotene er utstyrt med sensorer og kameraer," forteller Tevel-sjef Yaniv Maor til ISRAEL21c.
"Vi samler inn all informasjonen, gjør datafusjon på videoen, og kjører den deretter gjennom maskinlæringsalgoritmene våre for å beregne hva som er en frukt, hva som er den beste banen for å få tilgang til den, bør vi plukke frukten ved å rotere den med eller mot klokken. Det er mange avgjørelser som må tas. Og det hele gjøres autonomt og i sanntid.»
Trening på stedet
Tevels roboter trenger litt oppsett.
«Bøndene setter parametrene for hvilke frukter de vil plukke, hva er deres fargegradering for [modenhet], hva er ønsket vekt og størrelse. Robotene følger da dette, forklarer Maor.
Tevel Aerobotics administrerende direktør Yaniv Maor i feltet. Foto med tillatelse av Teva
Oppsettet tar en til to timer, med Tevel-personell som holder seg rundt i en uke for å lære bonden hvordan de skal betjene systemet. Tevel er også tilgjengelig for å løse problemer som dukker opp.
I fremtiden vil FAR-ene kunne beskjære døde eller unødvendige blader og sprøyte sprøytemidler.
Robotene styres via en app på en mobil enhet, som analyserer dataene som samles inn for bøndene.
"Du kan se mengden plukket frukt, vekten, effektiviteten til et hvilket som helst plantevernmiddel, var det noen sykdommer," sier Maor.
«Data kan fortelle bonden om han eller hun bør vanne mer eller mindre. De kan se hvilke deler av frukthagen som gir mer eller mindre frukt, slik at bonden kan vite hvilke områder som må adresseres. Bønder er veldig sultne på disse dataene. Analysene er uvurderlige for denne virksomheten.»
Data er også med på å administrere pakkeriet. «I dag vet ikke distributørene hva som er i eskene. De vet bare at de har fått det fra plukkeren, sier Maor.
Epler til avokado
Tevel startet med epler, men har siden tilsatt fersken, nektariner, plommer og aprikoser.
"Hver uke legger vi til et ekstra utvalg frukt," bemerker Maor. "Nå har vi et helt bibliotek med frukt, slik at vi kan velge på forhånd, i stedet for å bygge det hver gang."
Kommer neste år: avokado.
Ja, avokado er en frukt, til tross for at noen bråkmakere insisterer på at det er en grønnsak. Som fikk oss til å lure på: Hvorfor ikke gi litt like kjærlighet til grønnsakene?
"Frukt er svært verdifulle avlinger," forklarer Maor. «Du dyrker dem hele året, så har du bare én produksjonstid. Så verdien av hvert stykke frukt er veldig høy. Du må også velge selektivt, ikke alt på en gang."
Alle disse robot-smartene var ikke enkle, billige eller raske å bringe på markedet – systemet har vært under utvikling i rundt fem år og selskapet har samlet inn rundt 30 millioner dollar.
Klar for salg
Men endelig er Tevels FAR-er klare for salg - ikke direkte til bønder, men gjennom leverandørene som bygger innsamlings- og transportsystemene for å få frukten fra gård til bord.
Tevel tar en programvare-som-en-tjeneste (SaaS)-avgift som inkluderer alle kostnadene for bonden. Prisen varierer avhengig av hvor mange roboter som kreves.
Maor anslår at en enkelt robot kan dekke én hektar (2.5 dekar) i løpet av en høstingssesong. En stor gård kan trenge 1,000 til 2,000 roboter.
Yaniv Maor viser Tevel Aerobotics sin flygende autonome robot. Foto med tillatelse av Tevel
Han sier Tevels teknologi vil spare bøndene penger.
"De trenger ikke så mange folk å velge," sier han. "Men hovedårsaken er ikke besparelsene, men fordi folk rett og slett ikke er tilgjengelige."
I USA har de meksikanske arbeiderne som utgjorde hoveddelen av industriens plukkere ikke kommet tilbake etter pandemien. Kvoter og visumproblemer har bidratt til mangelen. I Kina har urbaniseringen raskt etterlatt mange frukthager uten at noen har jobbet i dem.
"I fjor plukket vi i Italia og jobbet i fem uker sammenhengende," sier Maor. "Vi hadde virkelig gode resultater. Hver kveld tok bonden en kurv fra menneskeplukkerne og en fra robotplukkerne. Robotene valgte lik eller bedre enn de menneskelige plukkerne.»
Det er fortsatt rom for forbedring.
«Vi jobber med hastighet. Målet vårt er at én flygende robot skal velge som en enkelt person.»
En robot per hektar
Tevel har rundt 20 samarbeid i USA og Europa, inkludert Italia, California og (snart) Washington State.
Antall ansatte er for tiden 56 og øker. Selskapets styreleder er Eyal Desheh, tidligere styreleder i Isracard og finansdirektør i Teva Pharmaceuticals og Check Point. Investorer inkluderer Maverick Ventures og OurCrowd.
Eyal Desheh og Yaniv Maor fra Tevel Aerobotic Technologies. Foto med tillatelse av Tevel
Tevel har konkurranse, men ikke med flygende roboter. "De andre løsningene er alle basert på bakkeenheter med begrenset bevegelse," sier Maor. "Robotene våre er små, smidige, med utmerket mobilitet."
Maor er ikke bonde av yrke; han er en teknisk leder som har erfaring innen maskinsyn og elektrooptikk for forbrukerelektronikk og forsvarsapplikasjoner.
«For ti år siden så jeg en TV-dokumentar om arbeidskrisen i landbruket i Israel. I dokumentaren tok de med seg disse unge friske 20-åringene til å jobbe i felten. Etter en halv dag dro alle sammen. Jeg var sjokkert. Fra et teknologiperspektiv så jeg at dette er et stort problem som trenger en stor løsning.»
For mer informasjon, Klikk her
En kilde: https://www.israel21c.org