Informasjonsveiledning for ingefæroppdrett (organisk).
Den følgende artikkelen snakker om "Ingefæroppdrett" eller "Hvordan dyrke ingefær".
Introduksjon:
Ingefær er en veldig viktig kommersiell avling dyrket for sine aromatiske jordstengler som brukes både som en krydder og en medisin. Ingefær av handel er den tørkede jordstengelen. Det markedsføres i forskjellige former, for eksempel rå ingefær, tørr ingefær, bleket tørr ingefær, ingefærpulver, ingefærolje, ingefæroleoresin, ingefærøl, ingefærgodteri, ingefærøl, saltlake ingefær, ingefærvin, ingefær squash, ingefærflak, etc. Ingefær er rhizomet til Zingiber officinale Rosc., en urteaktig flerårig plante som tilhører Zingiberaceae, og antas å være hjemmehørende i Sørøst-Asia. Den forplantes gjennom jordstengler. Jordstenglene har oppreiste, bladrike stengler, 30-90 cm høye. Bunnen av bladene dekker stilken. Bladene er mørkegrønne, 15-20 cm lange, smale, lansettformede og med en fremtredende midtribbe. Blomstene er små, gulaktige, flekkete, hver med en lilla flekkete leppe og båret på en pigg. Når plantene er ca 9 måneder gamle blir de grønne bladene gule. Ingefær produsert i India går til innenlandsk forbruk og kun en liten mengde eksporteres.https://imasdk.googleapis.com/js/core/bridge3.510.1_ru.html#goog_268876080https://imasdk.googleapis.com/js/core/bridge3.510.1_ru.html#goog_268876082https://imasdk.googleapis.com/js/core/bridge3.510.1_ru.html#goog_268876084
Les: Prosjektrapport for ingefærdyrking.
Et agroklimakrav for ingefærvekst:
Ingefær vokser i et varmt og fuktig klima. Den dyrkes hovedsakelig i tropene fra havnivå til en høyde på over 1500 MSL, og den kan dyrkes både under regn- og vanningsforhold. For vellykket dyrking krever ingefær moderat nedbør såing tid til jordstenglene spirer, ganske kraftige og godt fordelte byger i vekstperioden og tørt vær i ca en måned før høsting.
Jordbehov for ingefærplantasje:
Ingefær trives best i godt drenert jord som sand eller leire leirjord, rød leirjord eller lateritisk leirjord. En sprø leirjord rik på humus er ideell. Men siden det er en uttømmende avling, er det kanskje ikke ønskelig å dyrke ingefær på samme sted år etter år. Den trives godt under delvis skygge, selv om den også dyrkes i stor skala i åpne områder.
Inter-Crop i økologisk ingefærproduksjon:
Ingefær kan dyrkes organisk som en inter eller blandet avling forutsatt alle de andre avlinger vokser etter organisk metoder. Den kan beskjæres med skyggegivende planter, f.eks banan, due-ert, tre castor og klasebønne (guar). Ingefær dyrkes som en blandet avling, i kokosnøtt, ung kaffe og orange plantasjer på vestkysten. I høyere høyder i Himachal Pradesh blir ingefær blandet med tomat og chili.
Buffersone i ingefærproduksjon:
For å dyrke ingefær organisk, må en buffersone på 25 til 50 fot være igjen rundt hele den konvensjonelle gården, avhengig av gårdens beliggenhet. Produktene fra dette buffersonebeltet skal ikke behandles som økologiske. For å være en årlig avling vil omleggingsperioden som kreves være to år.
Jordforberedelse for organisk ingefærplantasje:
Under klargjøring av landet kan minimum jordarbeiding vedtas. Senger med 15 cm høyde, 1 m bredde og passende lengde kan forberedes for å gi minst 50 cm avstand mellom sengene. Solarisering av bedene er gunstig for å kontrollere formering av skadedyr og sykdomsfremkallende organismer. Solarisering er en teknikk der fuktige senger i feltet blir fullstendig dekket med polyetylenplater og utsatt for solen i en periode på 20-30 dager. Polyetenplatene som brukes til jordsolarisering bør holdes borte på en sikker måte etter at arbeidet er fullført
Plantemateriale av ingefær:
Nøye konserverte frøjordstengler fri for skadedyr og sykdommer som er samlet inn fra økologisk dyrkede gårder kan brukes til planting. Men til å begynne med kan frømateriale fra høyytende lokale varianter brukes i fravær av økologisk produsert frømateriale. Jordstengler bør ikke behandles med noen kjemikalier.
Varianter av ingefær:
Flere varianter dyrkes i forskjellige deler av India. Kina og Rio-De-Janeiro er de to importerte ingefærvariantene. Andre viktige varianter som dyrkes er Maran, Assam, Himachal, Kuruppampadi, Wynad Local, Suprabha, Suruchi, Suravi, Himgiri, Varada, Mahima, Rajasthan etc. De beste variantene som passer for ulike produkter er;
Varianter av ingefær i India | |
Høytørr ingefær | Maran, Nadia og Karakkal |
Høy oleoresin | Ernad Chernad, Kina og Rio-De-Janeiro |
Høyflyktig olje | Sleeva Local, Narasapattam og Himachal |
Grønn ingefær | Rio-De-Janeiro, Kina, Wynad Local, Maran og Varadha |
Planting, avstand mellom ingefær:
I Ginger Farming, på tidspunktet for planting, påfør 25 gram pulverisert neem(Azadirachta indica) kake og bland godt med jorda i hver grop. Ingefær plantes i rader, 25 cm fra hverandre med en avstand på 20-25 cm innenfor raden. Når det gjelder irrigasjonsavlingen, lages rygger med 40-45 cm mellomrom og ingefærplanting gjøres i grunne groper på toppen av møne med en avstand på 24-30 cm. Biter av frø-rhizomer som veier 20-30 g hver og har minst én knopp, plantes med gitt avstand. Mens planting, frø rhizomes blandet med godt råtne storfe husdyrgjødsel or kompost blandet med Trichoderma (10 g kompost inokulert med Trichoderma) kan legges i grunne groper og dekkes med et tynt lag jord og jevnes ut. Omtrent 600-1000 kg med frø-rhizomer er nødvendig for å så en dekar land. Høyere frømengder brukes til planting i større høyder. Såing gjøres i april-mai i Sør-India og litt senere i Nord-India. Såing i midten av april i sør og i første uke i mai i nord gir høyere produksjon.
Den vannede ingefæravlingen vannes umiddelbart etter såing. Sengene til den regnfôrede avlingen er dekket med bladdekke som beskyttelse mot sol og kraftig regn og for påfølgende berikelse av organisk materiale i jorda. I noen områder, gårdsgjødsel brukes som mulch. Frø av klasebønne, due-erter eller ricinus blir sådd på irrigasjon kanaler på hjørnene av høybedene for skygge. Skuddene dukker opp i løpet av 10-20 dager.
Vanningsbehov i ingefærproduksjon:
Riktige dreneringskanaler skal legges til i mellomrekkene for å drenere bort stillestående vann. Vanning gis med varierende intervaller på 5 – 10 dager etter behov.
Ingefær kulturelle praksiser:
Mulching av ingefærbed med grønne blader er en viktig operasjon i ingefær oppdrett. Bortsett fra å være en organisk gjødsel, hjelper den med å bevare jord og vann. Mulching kan gjøres med grønne blader tre ganger i ingefær, én gang umiddelbart etter planting @ 4 til 5 tonn/acre for å forbedre spiring, øke organisk materiale og bevare jordfuktighet og hindre vasking av jord på grunn av kraftig regn. Det gjentas @ 2 tonn /acre på 40. og 90. dag etter planting, helst ved luking, haking og jording. Bruk av Lantana camara og Vitex negundo blader som mulch kan redusere angrepet av skuddborer. Kumøkkslurry eller flytende gjødsel kan helles på sengen etter hver bioklipp for å øke den mikrobielle aktiviteten og tilgjengeligheten av næringsstoffer.
Ugrasbekjempelse i ingefærplantasje:
To luking er vanligvis gitt til avlingen. Den første luking like før den andre mulching og gjentas avhengig av intensiteten av weed vekst. Det lukede materialet kan brukes til mulching. Om nødvendig skal luking gjentas en tredje gang. Planter jordes en eller to ganger.
Gjødsling av ingefærplanter:
Ingefær krever tungt gjødsel. Påføring av godt råtten kumøkk eller kompost @ 2.5 til 3 tonn/acre kan lages som en basaldose mens du planter jordstengler i gropene. I tillegg kommer anvendelsen av neem kake @ 800 kg/acre er også ønskelig.
Skadedyr og sykdommer, kontrolltiltak for ingefærplanter:
Skudborer er den største skadedyrangrepet ingefæroppdrett. Jevnlig feltovervåking og vedtak av fytosanitære tiltak er nødvendig for skadedyrbekjempelse. Det vises i perioden juli-oktober. Finn ut skuddene som er infisert av boreren og skjær opp skuddet og plukk ut larven og ødelegge dem. Sprøyte neem olje (0.5 %) med intervaller på fjorten dager hvis det er nødvendig. Lysfeller vil være nyttige for å tiltrekke og samle de voksne møllene.
Myk råte eller rhizområte er en hovedsykdom innen ingefæroppdrett. Når man velger området for ingefærdyrking, bør man passe på at området er godt drenert da vannstagnasjon disponerer plantene for infeksjon. Velg frøstengler fra sykdomsfrie områder siden denne sykdommen er frøbåret. Solarisering av jord gjort på tidspunktet for bedpreparering kan redusere sopppodestoffet. Men hvis sykdommen blir lagt merke til, skal de berørte klumpene fjernes forsiktig sammen med jorda som omgir rotstokken for å redusere spredningen. Trichoderma kan påføres ved planting og senere om nødvendig. Begrenset bruk av Bordeaux-blanding (1 %) i sykdomsutsatte områder kan gjøres for å kontrollere den som en flekkpåføring.
Høsting, herding og utbytte av ingefær:
Ingefæravlingen er klar for høsting om 8 til 10 måneder, avhengig av modenheten til sorten. Når de er helt modne, blir bladene gule og pseudostammene begynner å tørke. Jordstengler løftes enten med en gravegaffel eller med en spade. De renses for røtter og vedhengende jordpartikler.
Den grønne ingefæren dynkes i vann for å lette fjerningen av huden. Huden skrapes av med biter av skjerpet bambus. Den skrapte produktene vaskes og tørkes i solen i 3 eller 4 dager og håndgnides. Det er igjen gjennomsyret av vann i to timer, tørket og deretter gnidd for å fjerne alle de gjenværende bitene av huden. Soltørking bleker også produktene. Peeling bør gjøres med stor forsiktighet og dyktighet. Den essensielle oljen som gir ingefær den aromatiske karakteren er tilstede i epidermale celler, og derfor vil overdreven eller uforsiktig skraping resultere i å skade disse cellene som fører til tap av essensielle oljer. Stålkniver brukes ikke, da de viser seg å gi flekker på produktene. Oppbevaring av tørr ingefær i lengre perioder er ikke ønskelig. Utbyttet av tørr ingefær er 15-25 prosent av den ferske ingefæren avhengig av sorten og stedet hvor avlingen dyrkes. Brenning av svovel for bearbeiding av ingefær er ikke tillatt.
Gjennomsnittlig utbytte av grønn ingefær er estimert til rundt 6 til 10 tonn per dekar. Gjenvinningen av tørr ingefær varierer fra 16 – 25 prosent.
Konservering av ingefærfrø:
Jordstengler som skal brukes som frømateriale bør bevares nøye. Urfolkspraksis som å spre lag med blader av Glycosmis pentaphylla å bli fulgt av bønder kan godt bli adoptert for dette formålet. For å få god spiring skal frøstengelene oppbevares forsvarlig i groper under skygge.
For frømateriale velges store og sunne jordstengler fra sykdomsfrie planter umiddelbart etter høsting. Til dette formålet merkes friske og sykdomsfrie klumper i åkeren når avlingen er 6 – 8 måneder gammel og fortsatt grønn. Frøstengler lagres i groper av passende størrelse laget i skuret for å beskytte mot sol og regn. Veggene i gropene kan være belagt med kumøkkpasta. Frøstengler lagres i disse gropene lagvis sammen med godt tørket sand/sagflis (dvs. legg ett lag med frøjordstengler, legg deretter 2 cm tykt lag med sand/sagflis). Det må etterlates tilstrekkelig mellomrom på toppen av gropene for tilstrekkelig lufting. Frøstengler i groper trenger inspeksjon en gang i tjue dager for å fjerne skrumpne og sykdomspåvirkede jordstengler. Frøstengler kan også lagres i groper gravd i bakken under skyggen av et tre, forutsatt at det ikke er sjanse for vann å komme inn i gropene. I noen områder er jordstenglene løst dynket over et lag med sand eller paddy skall og dekket med tørre blader i stråtak.
Bunnlinjen av voksende ingefær:
Ingefæroppdrett er den beste lønnsomme avlingen.