I Moskva har XII International Forum "Garden Days in Biryulyovo" åpnet ved Scientific Information Center til Federal State Budgetary Scientific Institution ved Federal Scientific Center for Horticulture, som vil vare fra 18. til 19. august. Temaet for årets forum var "Bidraget fra grunnleggende vitenskap til bærekraftig utvikling av landbruket, dannelsen av helse og livskvalitet for befolkningen i den russiske føderasjonen." Plenarmøtet ble deltatt av presidenten for det russiske vitenskapsakademiet AM Sergeev, direktør for Federal Scientific Center for Horticulture Academician IM Kulikov, akademiker Yu.F. Lachuga og andre forskere.
"På den ene siden er dette arrangementet en internasjonal konferanse, men det er også et sted hvor du generelt kan snakke om problemene med å utvikle landbruket vårt og ulike tverrfaglige områder som nå er av stor interesse for landet," sier presidenten i Russland. Vitenskapsakademiet AM Sergeev. – Vi er nå i en svært ansvarlig situasjon, når spørsmålene om moderne vitenskapsorientert utvikling av landbruket har nådd sitt fulle potensial. Hovedproblemet vi har i landet er ineffektiviteten til innovasjonssystemet vårt.»
Presidenten for det russiske vitenskapsakademiet bemerket at grunnen til at utviklingen av landbruket i Russland i dag er vanskelig, ligger innen kommunikasjon og administrasjon. Institutter og forskningssentre har ikke stoppet arbeidet siden Sovjetunionens tid, men deres prestasjoner er nå med store vanskeligheter med å få til implementeringen. Næringslivet, ifølge AM Sergeev, har heller ikke skylden for det som skjer. Problemet er mangelen på en "mellomledd", et lag som vil forbinde industrifolk med forskere.
«Vi diskuterer dette noen ganger i forhold til for eksempel helsevesenet. Se – i Helsedepartementet har vi de såkalte sjeffrilansspesialistene på ulike områder. Dette er veldig sterke forskere, ledere, men de har ikke desto mindre ansvarlige administrative stillinger. Den samme modellen for vår akademiske tilstedeværelse bør være i Landbruksdepartementet," la presidenten for det russiske vitenskapsakademiet til.
MEG SELV. Sergeyev ble godkjent av lederen av statsdumakomiteen for agrariske spørsmål VI Kashin. I sin åpningsrapport skisserte han andre store problemer med moderne russisk avlings- og husdyrproduksjon. Blant de viktigste var avhengighet av importerte frø og teknologier på mange områder. For å takle dette er det nødvendig å støtte ikke bare oppdrettere eller genetikere, men også utviklere av maskiner og skurtreskere, som mangler i russiske gårder.
En av de mulige løsningene ble foreslått av akademiker Yu.F. Shack: "Til tross for alt og til tross for alt, fortsetter institusjonene å fungere. Hvert år produserer de mer enn 300 nye varianter og hybrider. Jeg må si at frem til 1990 hadde vi ingen problemer i noen retning i frøproduksjon, men hvorfor? For i regi av departementet fantes det et kraftig system med frødyrkingsaktiviteter. Så ble det en funksjonsdeling. VASKhNIL ga ut frø av høyere reproduksjoner, deretter tok forsøksgårdene som var med dem disse frøene til de neste stadiene og overførte dem til de endelige gårdene. Det var et klart system. Vi må ta hensyn til opplevelsen som våre store forfedre etterlot oss. Jeg vil gjerne sitere VI Edelstein: "Uten biologi er teknologi blind, uten mekanisering er den død, men alt avgjøres av den ubønnhørlige økonomien." Vi må fortsatt vokse og vokse, og uten grunnleggende vitenskap vil det være umulig."