For å unngå kostnader til ugrasbekjempelse er det viktig å se ganske langt frem med mekanisk ugrasbekjempelse. Marc Kroonen, leder i praksisforskningsselskapet Vredepeel, sier at ugress ikke skal spre seg, slik at det blir et problem i etterfølgende avlinger.
På nettseminar 'Hei, ugress', Kroonen sa at ugras er vanskeligere å bekjempe, spesielt i finfrøplanter, og at det derfor er viktig å holde ekstra ugrasfri før avling. «Det er derfor du ikke vil ha en stor voksende avling for gulrøtter. Det samme gjelder faktisk sukkerroer og sikori», er hans erfaring.
Når det gjelder fine frø, er vanskeligheten med å bekjempe ugras i den første dyrkingsperioden, når avlingen fortsatt lett blir skadet eller tildekket under mekanisk luking. "Det er grunnen til at vi bruker et falsk frøbed i gulrøtter og brenner av det spirende ugresset med en LPG-brenner." Røring i sandjorda på Vredepeel gir raskt mange nye spirer. Derfor ble brenneren utløst, slik at bakken forblir på plass.
Brennende ugress kan også forårsake spirer. Det krever håndverk: brenn så kort at ugresset er borte, men ikke for lenge slik at ingen nye spirer vekkes av oppvarmingen. Luking i gulrot er kun mulig når avlingen er fast.
Grunning og forspiring
Ved å grunne frøet eller forspire settepoteter, kan dyrkeren gi avlingen et forsprang på ugresset i åkeren. Mekanisk luking kan kreve 6 til 8 passeringer. Å kutte ned på disse passene kan føre til et ugressproblem året etter. "Dette krever en annen type håndverk." Kroonen indikerer dermed våkenheten til dyrkerne.
Spar på medium
Jan-Kees Boonman fra IRS understreker at utfordringen med mekanisk ugrasbekjempelse ligger i den innledende fasen av dyrkingen. Han tror at det å delvis erstatte kjemi med mekanisk ugrasbekjempelse allerede kan gi betydelige ressursbesparelser. Høging, harving eller brenning er knapt brukbart i starten. Du kan brenne før du sår eller kommer frem, men når avlingen akkurat kommer frem, må du vente til det fjerde bladet før du kan bruke disse teknikkene uten å skade avlingen.»
I en våt vår som 2021 var det en ekstra utfordring å gjøre den første mekaniske kontrollen. Tilstrekkelig løs jord er nødvendig. Først måtte plantene være faste nok, ha en dypere rot og stå høyt nok. Kroonen legger til at med sakte utviklende avlinger (kald vår) er det ofte bedre å gjøre noe med ugresset enn ingenting.
Å plante i stedet for å så rødbetene har vært forsøkt tidligere. På den tiden handlet det om økologisk dyrking eller å bringe frem konvensjonell dyrking. For eksempel kunne avlingen fremmes, men, sier Kroonen, prislappen er ganske stor. Det kunne ikke gjøres.
Kombinasjon
Hakking mellom radene og kjemi i rekkene er en mulighet, ifølge Boonman. I teorien kan det spare to tredjedeler av ressursene. Det krever hakke- og sprøytemaskiner som jobber så nøyaktig som mulig. Det tekniske stadiet og kostprisen tillater ennå ikke dette i praksis.
Merkostnaden ved mekanisk ugrasbekjempelse sammenlignet med kjemisk ugras varierer fra ikke eller knapt dyrere, opp til mye dyrere. Ifølge WUR-forsker Marleen Riemens er dette avhengig av dyrking og jordtype.
For sandjord har Riemens ennå ikke et presist bilde av merkostnadene ved mekanisk ugrasbekjempelse. – Vi følger opp kostnadene ved forsøksgården i Lelystad. Kostnadsmessig kommer vi til omtrent samme resultat som med kjemi, men vi må merke oss at ugrastrykket på denne jorda er mye lavere enn på den sørøstlige sanden.»
Marc Kroonen fra forsøksgården Vredepeel har brukt mekanisk ugrasbekjempelse i (hovedsakelig) selskapets biologiske prøvefelt i 25 år. I den vanlige forskningen på Vredepeel er kostprisen mindre viktig. Det første som betyr noe er hva som er mulig. Med hakker, fingerluker, ugrasbrennere på LPG og andre teknikker, tilstreber teamet god kontroll på ugraset. Hvis manuelt arbeid kreves, er det spesielt en stor utgift. Spesielt fjerning av ugress i raden kommer til syvende og sist ned på arbeidskraft.
Roboter og smarte lukemaskiner
Nye teknikker kan spare arbeidskraft, men her spiller igjen merkostnaden ved den teknikken inn. Investeringene til en lukerobot er nærme innkjøp av en fin ny traktor, sier Riemens. I følge Pieter Brooijmans ønsker Cosun Beet Company å stimulere innovasjon og finansiere demonstrasjonsplattformer. «Det er fortsatt vanskelig å dekke merkostnadene ved slik teknologi. Vi har ikke luksusen til å dekke disse kostnadene i prisen på produktet. Likevel er det teknikker som til slutt vil kunne konkurrere med kjemisk kontroll.»
Jordbruksbonde og bondesjef Edwin Michiels forventer at forbrukerne etter hvert må betale for samfunnets ønske om å produsere renere og mer bærekraftig. «Det vil uunngåelig gjenspeiles i prisen på lang sikt. Dette gjelder mekanisk ugrasbekjempelse som CO 2 nøytral dyrking og annen utbygging. Trenden er at maten blir dyrere.»
Cosun vil utvide demonstrasjonene til andre områder utenfor Limburg, sier Brooijmans. "Tilpasning er nødvendig på forskjellige jordtyper." Sukkersektoren ønsker å vise frem teknikkene som er vellykkede. Michiels forventer at utviklingen aldri vil stoppe. – Det er en kontinuerlig prosess. Derfor er det viktig at dyrkerne får tid til å hente inn investeringene sine. Da holder vi dyrkerne motiverte til å investere.»
I tillegg til tilbakebetalingstiden etterlyser Brooijmans og Michiels også at en tilstrekkelig nyttig pakke med kjemikalier holdes i kjemien, slik at dyrkere ikke taper kampen mot ugress under usedvanlig vanskelige forhold.