I løpet av det neste året vil University of Tennessee Institute of Agriculture lede et team av forskere fra seks partnerinstitusjoner for å hjelpe barnehagedyrkere med å gå over til arbeidsbesparende automatisering og relaterte teknologier.
I følge en pressemelding er Amy Fulcher og Natalie Bumgarner, førsteamanuensis ved UT-avdelingen for plantevitenskap, en del av et tverrfaglig team som inkluderer økonomer, ingeniører, atferdsforskere og fakultet for kommersiell og forbrukerhagebruk. LEAP-teamet (Labor, Efficiency, Automation and Production) vil samarbeide med barnehageeiere over hele USA for å bedre forstå arbeidsproblemene deres, identifisere de største arbeidsbegrensningene og mulighetene innenfor barnehagesystemer og bestemme rollen automatisering og relaterte teknologier vil spille for å håndtere mangel på arbeidskraft.
De siste ti årene har Fulcher og andre medlemmer av LEAP-teamet vært involvert i utviklingen av intelligente sprøytemidler for plantevernindustrien som bruker sensorer og dyser med variabel hastighet for å justere påføringen til hver plantes fysiske egenskaper. Denne innsatsen førte til en kommersialisert sprøyte og anslås å spare dyrkere for mer enn $200 per acre i plantevernmiddelkostnader. Den nye innsatsen, som inkluderer medlemmer av dette vellykkede prosjektet, mottok et planleggingsstipend på $50,000 XNUMX fra USDA National Institute of Food and Agricultures Specialty Crops Research Initiative og forventes å gjennomføre lytteøkter og en undersøkelse for å identifisere og prioritere som ennå ikke skal utvikles automatiserte teknologier i produksjonssystemer for barnehager.
Margarita Velandia, professor, og Alicia Rihn, adjunkt, begge fra UT Department of Agricultural and Resource Economics, ble nylig med i LEAP-teamet og vil gi kritisk produksjon og forbrukerøkonomisk ekspertise.
"Nesten 80 % av barnehageprodusentene identifiserer mangel på arbeidskraft som en trussel mot fremtiden til deres industri," sier Fulcher. "Automasjon gir en stort sett uutnyttet mulighet til permanent å håndtere mangel på arbeidskraft. Teamet vårt vil identifisere viktige motivatorer og barrierer for å ta i bruk automatisert praksis for å finne de beste metodene for å konstruere og formidle oppsøkende informasjon. Til syvende og sist håper vi å bidra til å lette overgangen til automatisert teknologi for barnehagebransjen som helhet, fortsetter utvidelsesspesialisten og forsker.
Foreløpig er kun 17.5 % av de vanligste barnehageoppgavene automatiserte. På landsbasis bidrar barnehageproduksjon med mer enn 4.2 milliarder dollar til økonomien, og det er mer enn 800 barnehager i Tennessee alene. Automatisert teknologi har potensialet til å hjelpe dyrkere med å øke fortjenesten og produktensartethet, redusere kostnadene og unngå fallgruvene med mangel på arbeidskraft også. Forskerteamet består av forskere fra seks institusjoner: University of Tennessee, USDA ARS, North Carolina State University, University of Florida, Texas A&M University og Oregon State University.
Gjennom sitt landtilskuddsoppdrag med forskning, undervisning og utvidelse, berører University of Tennessee Institute of Agriculture liv og gir Real. Liv. Løsninger. utia.tennessee.edu.
Teknologi som automatiserer barnehageoppgaver, som utstyret som vises her, kan bidra til å lindre arbeidsproblemer i bransjen. Et nytt planleggingstilskudd tildelt av USDA vil støtte landsomfattende innsats for å identifisere andre måter automatisering kan hjelpe barnehager og dyrkere på. Foto: Hines Nursery, McMinnville, Tennessee.