I de kommende årene vil befolkningen i Aserbajdsjan ikke møte noen matmangel, forsikrer lokale eksperter.
For ikke så lenge siden kom sjeføkonomen i FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO), Maximo Torero, med en uttalelse om at allerede i år vil rundt 40 millioner mennesker i verden møte problemet med underernæring.
"Agroindustrisektoren er nå i en tilstand av stor usikkerhet. Hvis vi forutsier virkningen [av konflikten] i Ukraina, vil vi ha minst 40 millioner flere mennesker i 2022 som står overfor kronisk underernæring, sa Torero. "Og i 2023 år – mer enn 70 millioner mennesker.
Den geopolitiske situasjonen har ført til forstyrrelser i tilgangen på korn, noe som øker risikoen for matkrise i en rekke stater. Siden begynnelsen av året har prisene på hvete og mais steget betydelig. På et møte i FNs sikkerhetsråd 21. mai ble det bemerket at verdens hvetereserver bare ville vare i 10 uker, og situasjonen er verre enn i kriseårene 2007 og 2008.
Matmangel vil ikke påvirke Aserbajdsjan, sa økonom Eldaniz Amirov selvsikkert.
Det bør minnes om at Russlands beredskap i år til å levere over 50 millioner tonn korn til verdensmarkedene, sa Russlands president Vladimir Putin på et nylig møte i St. Petersburg med sjefen for Hviterussland, Alexander Lukasjenko.
Aserbajdsjanere har aldri blitt inkludert i kategorien underernærte. Men i 2023 vil en viss økning i matvareprisene fortsatt være uunngåelig, ifølge eksperter.
Økt inflasjon vil fortsette til slutten av Russlands spesialoperasjon i Ukraina, mener Amirov. Først etter det kan vi forvente at verdensøkonomien går tilbake til årlig inflasjon i området 2-3%.
I følge økonomens prognoser vil prisene på olje, landbruksprodukter av russisk og ukrainsk produksjon fortsette å vokse i nær fremtid.
En lignende oppfatning deles av lederen av Union of Free Consumers of the Republic of Aserbaijan Eyyub Huseynov. Ifølge ham er Aserbajdsjan langt fra landene som står overfor matmangel: Republikken har store lagre av det.
På den annen side har regjeringen lagt gunstige vilkår for næringsutvikling. I tillegg vil ulike landbruksprosjekter bli gjennomført på de frigjorte jordene i nær fremtid.
En økning i matvareprisene er imidlertid uunngåelig, i midten av neste år kan vi forvente en 10 % økning i prisene på melk, vegetabilsk olje og enkelte landbruksprodukter. Prisene på bakervarer vil heller ikke stige med mer enn 10 %, mener menneskerettighetsforkjemperen.
Fruktbar jord og prisregulering
Mange forventer at de nå frigjorte landene vil spille en viktig rolle i å møte innenlandsk etterspørsel etter mat.
Landbruksdepartementet spiller en rolle i smart village-prosjektet, som planlegger å bruke de siste teknologiske fremskritt for å øke landbrukets produktivitet i regionen. Samtidig melder departementet at 72.6 % av kornhøstingen i hele Aserbajdsjan er fullført, 2.163 millioner tonn korn er høstet. Dermed har ressursene økt betydelig, og dette vil bidra til å holde prisen på brød.
I tillegg gjennomfører den aserbajdsjanske regjeringen tiltak for å redusere eller stabilisere prisene på basismatvarer. For eksempel godkjente ministerkabinettet en avgjørelse med sikte på å redusere kostnadene for kjøttproduksjon for bønder: behovet for å skaffe et veterinærpass for hvert dyr (og betaling av en statlig avgift på 20 manats) ble avskaffet.
Samtidig, under gjenoppbyggingen og utviklingen av Karabakh- og Øst-Zangezur-regionene, blir små og store storfe fraktet til de frigjorte landene. I fjor ble det for første gang levert 10,000 hoder av små og store storfe til Kalbajar-beitene som en del av et pilotprosjekt. I år - mer enn 300 tusen dyr.
Eksperter forventer at utviklingen av de frigjorte landene vil redusere landets avhengighet av import betydelig. I følge tilgjengelige data dekket Karabakh-regionen før okkupasjonen omtrent 15 % av Aserbajdsjans kjøttbehov. Det forventes at etter restaurering av landbruket i Karabakh og East Zangezur-sonene, vil det produseres rundt 30 tusen tonn kjøtt årlig.
Men det er ikke alt. Entreprenørskapsutviklingsfondet har lansert en mekanisme for å støtte mikro, små og mellomstore bedrifter (SMB) som er engasjert i produksjon og prosessering av matvarer som er inkludert i minimumsforbrukerkurven.
Innenfor rammen av statlig støtte kan SMB-er regne med å subsidiere renter på lån fra banker og andre finansielle organisasjoner. For det første vil dette påvirke lån mottatt for levering av råvarer til landet for foredling og videre matproduksjon.