#Landbruk #Bærekraftig Jordbruk #Klimatilpasning #Landbruksinvesteringer #Presisjonslandbruk #Fornybarenergi #Svensklandbruk #Matsikkerhet #EnvironmentalSustainability
Den nylige «Agenda special: Klimatutmaningen» på SVT reiste kritiske spørsmål om utfordringene og ansvaret til landbrukssektoren midt i den globale klimakrisen. Mens programmet diskuterte behovet for reduserte utslipp, bærekraftig praksis og skogbrukets rolle etter EU-vedtak, manglet det påfallende representasjon fra bønder og landbruksforskere.
Det underliggende problemet er imidlertid ikke mangel på bevissthet eller vilje til omstilling i landbrukssektoren. Å leve av landet gir en gripende bevissthet om konsekvensene av klimaendringer. Den virkelige utfordringen ligger i lønnsomheten.
I følge en fersk rapport fra LRF og Lantmännen anslås overgangen til bærekraftig jordbruk å koste den svenske landbrukssektoren 80-85 milliarder SEK i investeringer i løpet av de neste 15-20 årene. Dette tilsvarer en årlig kostnad på 20 milliarder SEK med en rente på 15 prosent, kombinert med ytterligere 10-11 milliarder SEK i årlige utgifter. Selv om disse tallene må vurderes i forhold til industriens totale omsetning på omtrent 80 milliarder SEK per år, og den totale verdien av matforbruket på rundt 350 milliarder SEK årlig, er det åpenbart at en løsning må finnes.
Den grønne industrien står overfor en kompleks utfordring som ikke lett kan løses med en løsning som passer alle. Landbruk, som er dypt knyttet til det globale karbonkretsløpet, krever gjennomtenkt vurdering. Grønne omstillingsmuligheter inkluderer økt produksjon av fornybare energikilder som biogass og solenergi.
Kritisk for debatten er å bestemme størrelsen på disse investeringene basert på hvor robust vi ønsker at nasjonens matproduksjon skal være. Rapporten understreker at inntektene må øke med 25 prosent for å forsvare seg mot kostnadsøkninger. Å dele byrden av disse kostnadene innenfor landbruks-, klima- og energipolitikk er en klar nødvendighet.
Investeringer i presisjonsjordbruksteknologi, elektrifiserte kjøretøy og vanningsreservoarer, tilrettelagt gjennom programmer som statens Klimatklivet, bidrar ikke bare til gårdens bærekraft, men er også i tråd med nasjonale matstrategier og forsvarsinnsats.
For tiden er Sverige sterkt avhengig av matimport, med en selvforsyningsgrad på rundt 50 prosent. Kostnadene bør bæres gjennom økt ansvar i handelen og potensielt høyere matvarepriser for forbrukerne på sikt. Avhengig av staten anses kompensasjon på lang sikt som upålitelig. Til syvende og sist er den mest effektive klimatilpasningen å sikre stabile og lønnsomme landbruksbedrifter.
Mens Sverige sliter med utfordringene med landbruksomstilling, ligger nøkkelen i å finne en harmonisk balanse mellom økonomisk levedyktighet og miljømessig bærekraft. De foreslåtte investeringene og strategiene som er skissert i rapporten gir et veikart for å sikre nasjonens matproduksjon samtidig som klimahensyn tas opp. Samarbeid, delt ansvar og smarte investeringer baner vei for en robust og bærekraftig fremtid for svensk jordbruk.