De fleste av oss spiser en eller annen type spesialavling hver eneste dag. Enten du spiser frukt og grønnsaker, eller til og med bruker visse krydder for å fullføre den perfekte retten, bruker du spesialavlinger.
Til tross for den utbredte utbredelsen av spesialavlinger – sammen med det faktum at de har for tiden en markedsverdi på 79.8 milliarder dollar (som står for mer enn 16 % av den totale landbruksproduksjonen) – så ofte blir dette segmentet av landbruk oversett.
Det er lett å forstå hvorfor. "Spesialvekster" er et relativt vidt begrep, og et som omfatter mange forskjellige ting. I følge Farm Bill fra 2004, spesialvekster er definert som "frukt og grønnsaker, trenøtter, tørket frukt, hagebruk og planteskoleavlinger (inkludert blomsterdyrking)." Selv denne definisjonen er bred, gitt at så mange forskjellige produkter kan falle inn under "frukt" og "grønnsaker." Og ofte, når vi snakker om landbruk, er fokuset først og fremst rettet mot radavlinger eller dyrelandbruk. Mens radavlinger utgjør noen få utvalgte avlinger som ofte høstes med en skurtresker og utgjør størstedelen av amerikansk jordbruksland, finnes spesialavlinger oftest i California og Florida.
Imidlertid vokser antallet spesialavlinger som plantes mer og mer i områder over hele USA. Nylige estimater funnet det er nå mer enn 184,000 10.4 gårder med spesialavlinger som spenner over XNUMX millioner dekar jordbruksland. Til tross for at amerikansk spesialavlingsproduksjon er en stor del av den samlede amerikanske landbruksproduksjonen, står den overfor en rekke betydelige utfordringer.
Amerikanske produsenter befinner seg ofte i en ulempe på global (og til og med innenlandsk) skala fordi, i de fleste områder over hele landet, er helårsproduksjon umulig. Og, i motsetning til radavlinger, kan spesialvekster ikke dyrkes i bulk og lagres for å selges hele året på grunn av bekymringer om ferskhet. I tillegg er spesialvekster ofte mye mer værfølsomme enn sine motparter. Dette gjør dem ekstremt sårbare for tilfeller som det nylige ekstremværet sett over den sørlige delen av USA, en som resulterte i spesialavlingstap på mer enn $600 millioner.
For å gjøre vondt verre, har også innenlandsk produksjon blitt hardt rammet av den pågående handelskrigen. USA fortsetter å importere en rekke spesialprodukter, noe som driver ned innenlandske priser, og andre land har rammet USA-produserte spesialavlinger med høye tollsatser. I mellomtiden, Europa har innført over 4 milliarder dollar i toll på en rekke amerikanske produkter. Virkningene av disse tariffene kan være betydelige, med NC State estimerer søtpoteteksporten alene, som potensielt kan se en reduksjon på 70 millioner dollar.
Og, som tilfellet er med de fleste ting, har spesialavlinger blitt negativt påvirket av den pågående COVID-19-pandemien. Før covid-19 dukket opp i fjor vår, det ble anslått at Floridas jordbærproduksjon alene manglet 30 % av arbeidskraften den trengte. Spesialavlinger er en av de mest arbeidskrevende formene for landbruk som finnes i dag. Dette er fordi de fleste operasjoner har stor avhengighet av H-2A midlertidige landbruksarbeidere. Under pandemien ble mange av disse arbeiderne avskåret fra å komme til USA, og de som fikk lov måtte ha spesielle innkvarteringer, da produsenter også må gi disse arbeiderne bolig. Allerede før pandemien hadde imidlertid etterspørselen etter arbeidere allerede langt overskredet tilbudet.
Selv om det eksisterer mange utfordringer, er det ikke bare dårlige nyheter for spesialavlingssektoren. En årlig vekstrate på 2.6 % er anslått i løpet av det neste tiåretog Råvareprisene har allerede steget nesten 40 % siden 2011. Til syvende og sist gjenstår det imidlertid å se om utfordringene som spesialavlinger står overfor vil begrense i hvilken grad produsentene kan utnytte mulighetene for vekst.
Økt innovasjon blant utstyrsprodusenter
Spesialavlinger selges ofte i den formen de høstes, hovedsakelig fordi estetikk betyr noe for mange forbrukere. Dette har gjort det enda vanskeligere å utvikle høsteutstyr, ettersom de fleste ikke ønsker å kjøpe forslått eller skadet frukt og grønnsaker. Som et resultat har flere produsenter funnet måter å utvikle maskiner som kan høste disse produktene på en skånsom nok måte, for ikke å skade produktet. Å gjøre det har bidratt til å gjøre utstyret mer attraktivt, og for noen spesialprodukter, som for eksempel poteter, har høsteutstyr eksistert i evigheter. For de fleste høstingsutstyr er imidlertid fortsatt relativt nytt og ikke så utbredt.
Mens mekaniseringen av innhøsting av spesialavlinger har vært sakte og svært vanskelig på grunn av avlingens natur og forbrukernes forventninger, er en rekke produkter allerede på markedet i dag, inkludert høstere fra AEM-medlemsselskapene New Holland, Pellenc, Gregoire, The Morning Star Co. og Oxbo.
De fleste av disse maskinene kan matche produksjonen til 20 personer per time. Dette bidrar langt på vei til å møte mangelen på arbeidskraft som denne industrien står overfor, samtidig som det gir en sikrere og pålitelig matkilde. Ved å redusere arbeidsbehovet forbedrer maskiner også produsentens marginer på grunn av de reduserte arbeidskostnadene som ellers ville vært nødvendig. Alt i alt gjør de industrien mer attraktiv fra et produsentstandpunkt gjennom de forbedrede marginene og et arbeiderstandpunkt på grunn av redusert fysisk arbeidskraft og bedre betalte, kvalifiserte jobber.
Association of Equipment Manufacturers (AEM's) Specialty Crops Leadership Group
De tidligere nevnte fangstselskapene, sammen med John Deere (spesialveksttraktorer), Kubota (spesialveksttraktorer og sprøyter), og GUSS Automation (autonome frukthagesprøyter), omfatter AEMs nyopprettede Ledergruppe for spesialitetsavlinger. Gruppen ble dannet i tråd med AEM-er Ag Sektorstyrets nylig godkjent prioritet for å utvide AEMs rekkevidde og rolle til spesialavlinger. Til syvende og sist er hensikten med denne gruppen å hjelpe til med å identifisere hvordan AEM bedre kan betjene spesialavlingsindustrien som helhet. Gjennom det kommende året er det planer om å utdanne både sluttbruker og regulatorer om spesialavlinger – spesielt hvorfor spesialavlinger betyr noe og viktigheten av å gjøre folk oppmerksomme på teknologiene som finnes.
Til tross for at de ofte blir oversett av allmennheten, er spesialavlinger nå blant de største landbruksproduksjonene i USA i dag. Og, som tidligere nevnt, finnes det både muligheter og utfordringer for det som er en av de mest arbeidsintensive næringene som finnes. AEM er imidlertid forpliktet til å samarbeide med bedriftsledere for å bedre møte behovene, ønsker og krav til sluttbrukere av utstyr som har bidratt til å gjøre spesialavlingsindustrien til det den er i dag. Å oppnå alle disse tingene, og mange flere, er hva AEM Leadership Groups handler om.
Lær mer om AEMs ledergruppe for spesialavlinger og andre ledergrupper liker det.
- Austin Gellings, Foreningen av utstyrsprodusenter Landbrukstjenestesjef