Økologisk landbruk skal ikke undervurderes, sier prof. Dr. Jürgen Hess, Universitetet i Kassel, og motsier uttalelsene fra et intervju om agrarheute for noen dager siden i et brev til redaktøren.
Sist mandag (26. juli) hadde vi et intervju med landbruksøkonomen prof. Dr. Herbert Ströbel, tidligere dekan ved Institutt for landbruk II ved Weihenstephan / Triesdorf University of Applied Sciences (se lenke nedenfor). I et intervju forklarte han at konsentrasjonen om ren økologisk landbruk etter hans syn ikke var særlig produktiv og tungt ideologisk belastet. Samtidig kritiserte han universitetsforskningen, som er mer rettet mot politiske krav og enklere finansiering enn gjennomførbare konsepter.
Vi mottok et brev fra Prof. Dr. Jürgen Hess, tidligere leder for avdelingen for økologisk landbruk og planteproduksjon ved Universitetet i Kassel-Witzenhausen. Vi publiserer dette brevet her i sin helhet og ser frem til videre diskusjon om dette kontroversielle emnet.
Brev til redaktøren fra 28. juli 2021 fra Prof. Dr. Jürgen Hess
Kampanjen av økologisk landbruk må knyttes til sine tjenester for miljø og samfunn, krever prof. Ströbel i et intervju publisert av agrarheute 26. juli 2021. Så langt, så bra, mangler dessverre argumentasjonen dybdefokus i det videre kurset, og til dels også faktagrunnlaget.
Ströbel stiller spørsmål ved ytelsen til økologisk landbruk og snakker blant annet om økt nitratutlekking. En aktuell metastudie finansiert av det føderale landbruksdepartementet, som evaluerte den vitenskapelige litteraturen fra de siste 30 årene, viser det motsatte. Økologisk landbruk gjør betydelig mer når det gjelder grunnvannsvern, biologisk mangfold, jordfruktbarhet og klimatilpasning enn konvensjonelt landbruk. I forhold til området gjelder dette også klimavern, hvor forskjellene jevnes ut når det gjelder inntekt.
At økologisk landbruk kun leverer 50 prosent av avlingene sammenlignet med konvensjonelt landbruk er rett og slett feil. Alle sammenligninger i denne forbindelse henger etter som følge av dårlig datagrunnlag og mangel på sammenlignbarhet, og de er desto mer hengende når inntektssituasjonen til tysk intensivt landbruk overføres til verden.
Økologiske produkter er ikke sunnere. Hvis du ser på eksponeringen for plantevernmidler, spiller deres toksisitet neppe noen rolle sammenlignet med de naturlige giftstoffene som forekommer i planter uansett. Økologiske produkter er noen ganger mer forurenset med tungmetaller og mugg.
Jeg nekter ikke for at økologisk landbruk kan gi positive bidrag til landbruket i enkelte områder. Imidlertid er rimelig konvensjonelt jordbruk, slik det praktiseres av det store flertallet av våre bønder, å foretrekke – objektivt så vel som moralsk.
Det er heller ikke hensiktsmessig å relatere alle tjenester til inntjening. Den passende referanseverdien må avgjøres fra sak til sak. For å gi et eksempel: For vannforvaltning er det nesten irrelevant om det høstes 50 eller 90 dt hvete per hektar i vannnedslagsfeltet. Snarere er det avgjørende at vannbransjen ønsker lite nitrat og ingen sprøytemidler i råvannet som utvinnes. Det er ikke for ingenting at de kommunale selskapene i München og Leipzig fremmer økologisk landbruk i sitt vannvernområde.
I dag mottar økologisk landbruk omtrent dobbelt så høyt tilskudd per hektar som konvensjonelt. Jeg kan bare spekulere i motivene. Fordi økologisk er så populært blant publikum, tiltrekker det også aktører med politiske eller økonomiske hensyn, slik at økologisk nå også drar nytte av irrelevante motiver .
Jeg argumenterer mot å tilby kurs i økologisk landbruk fordi for mange alternativer ignoreres på grunn av den ideologiske legningen. Universitetet er forpliktet til vitenskap og skal ikke fungere som en multiplikator av ideologier. Noen ganger kan jeg forstå at universiteter tilfredsstiller etterspørselen etter slikt kursinnhold og følger tidsånden, men jeg beklager at vitenskapelig flid ofte faller i veien.